Helsinki is one of my favorite cities, and if you have never been there you have something to look forward to. Lots of design history of course – just think of Alvar Aalto and his legacy, but also an exciting design district which showcases lots of great fashion, interior and product design. I am a big fan of Joanna Laajisto, who is an interior architect and designer behind a number of exciting projects. One of her latest projects is Finlandia Caviar,  a mecca for caviar and oyster lovers by the waterfront market square in Helsinki.

I love the simplicity and the freshness of the look of this shop and restaurant concept – just look at the pop of bright blue against the subdued color scheme.
You can either choose to sit down and enjoy the caviar and/or oysters on the spot accompanied by champagne or vodka, or purchase some to take home.
Finlandia Caviar is located at Eteläranta 20 in Helsinki.

Det er den franske arkitekten Joseph Dirand som står bak interiøret på Monsieur Bleu, den nye restauranten i Palais de Tokyo, senteret for samtidskunst i Paris. Og herr Dirand har hentet inspirasjon fra Art Deco, den modernistiske arkitekten Adolf Loos og kunstneren Yves Klein. Klein var spesielt kjent for sin blåfarge, men restauranten er overhodet ikke preget av den. Paletten i Monsieur Bleu går i grå- og grønntoner mot marmor- og eikegulv. Veggene er kledd med vintage glasspaneler fra Lalique. What´s not to like? Da Peter Dundas og Pucci feiret åpningen av sin nye butikk på Avenue Montaigne for en uke siden, la de etterfesten hit ..

Arkitekten Joseph Dirand har lekt med proporsjoner og møte mellom ulike materialer i Monsieur Bleu. Høyden under taket er på hele ni meter. 
Fordi rommene er så store har Dirand jobbet bevisst med å skape ulike soner, men samtidig få til en flyt.  
Baren er en gyllen drøm av messing. Og så er jeg ganske så fascinert av det grønne marmorgulvet. 
De fantastiske taklampene er designet av Michel Boyer. 
Det er formene i Yves Kleins kunst, ikke fargene som Dirand har tatt med inn i interiøret. 
Stolene er designet av legendariske Eero Saarinen og trukket i lysegrønn fløyel og et mønstret tekstil. Utrolig flott mot den særere grønnfargen i sofaene. Liker også måten marmoren er brukt til å omfavne sofaene.  
I arbeidet med Monsieur Bleu så Dirand for seg ulike typer menn gjennom tidene,bl a  en dandy, en poet, en arkitekt, en ingeniør. 

Jeg skal feriere i Umbria i år, og det gleder jeg meg virkelig til. Kanskje rekker vi også et besøk i den slående vakre middelalderbyen Assisi. Hvert år valfarter millioner med mennesker hit. Her kan du også overnatte i usedvanlige og historiske omgivelser på hotellet Nun Assisi. Umbria som regionhar mye til felles naboregionen Toscana, med sine bølgende åser, frodige landskap og enorme himmel. Det hevdes dog at menneskene i Umbria er varmere og mer tradisjonelle enn toskanerne. Landsbyene, med sine slott og beskyttende murer, ser akkurat ut slik de gjorde i middelalderen. Innbyggerne er stolte av byene sine, men åpner gjerne både hjerte og dører for nysgjerrige besøkende. Det er selvfølgelig Frans av Assisi som er hovedårsaken til de ekstra mange besøkende i Assisi; denne velstående kjøpmannssønnen som etter en åpenbaring i 1204 sa farvel til rikdommen for å omfavne fattigdommen. Han ligger begravet i San Francesco-basilikaen, dit kristne pilgrimer har valfartet i århundrer. Men det er også mye religiøs historie i byens nyeste hotell, som åpnet våren 2012. Hotellet Nun Assisi ligger i gangavstand til byens historiske sentrum, i et tidligere nonnekloster som stammer fra 1275.

Hotellrestaurantens uteterrasse byr på et elegant møte mellom gammelt og nytt. Den rustikke muren blir en flott kontrast til betongen i nybygget. At man også har brukt treverk, og gitt plass til det grønne myker opp inntrykket. De hvite nettingmøblene er fra italienske Emu. 

Oppussingen av bygningen er gjort med respekt for historien, men også med fantasi og forståelse for hvordan et moderne hotellbygg må fungere. Bygningens struktur, hvelvede tak og bueganger får spille hovedrollen, men smart bruk av metall, glass og LED-belysning bidrar til et lett og luftig inntrykk. Det er imidlertid spa-avdelingen som virkelig imponerer. Avdelingen er bygget omkring ruinene av et amfiteater fra den første århundre, og med sin dramatiske og effektfulle belysning innbyr den til avslapning og velvære i en helt unik setting. Det er kanskje ikke for ingenting at spaet lyder navnet Nun Spa Museum? Avdelingens fire haller henter inspirasjon fra antikkens badekultur, de har alle ulike temperaturer og grader av luftfuktighet. Selv den enkleste behandling blir fulgt av en grundig gjennomgang av dine personlige behov, og hva du selv bør gjøre av livsstilsendringer.

Historie i veggene. Hotellets spa-avdeling ligger i det som tidligere var amfiteater fra det første århundre. De romerske søylene som omringer det ene termiske bassenget gjør dette til en helt unik opplevelse.

Men dette er tross alt Italia, og god mat og like god vin er en helt essensiell ingrediens i oppskriften på det gode liv. Hotellets egen restaurant byr på regionale spesialiteter, dog i en noe lettere og mer moderne versjon. Brød, bakverk og pasta lages fra bunnen av i hotellets kjøkken, og sesongens råvarer er kortreiste. Menyen skifter med årstidene.

Umbria er kjent for enkel mat, med gode råvarer og mye smak. I hotellets restaurant gjenspeiler dette seg i interiøret der nyansene er lyse, og møblene stramme og elegante.  Hver dag lages alt brød, all pasta, desserter og iskrem fra bunn av.

Hotellet har kun 18 rom, og flere av dem går over to etasjer. Størrelsen varierer fra dobbeltrom på 22 kvadratmeter til suiter på 60 kvadratmeter. Interiøret er klassisk, renlinjet og praktisk, med mørkt treverk og stramme linjer. Det er lett å forestille seg at interiørarkitekten har latt seg inspirere av klosterlivets estetikk, her finnes ingen overdrevne detaljer eller nips, kun det mest nødvendige. Til gjengjeld har flere av rommene røffe murvegger og arkitektoniske detaljer som skaper spenning.  Noen av rommene har også originalfresker.

Flere av hotellets rom går over to etasjer. De originale murveggene får spille hovedrollen, mens florlette gardiner siler dagslyset. De moderne møblene er holdt i nøytrale nyanser som kler de historiske omgivelsene. Dobbeltrom fra NOK 2000.

Du vil aldri være alene i en italiensk middelalderby, og i hvert fall ikke i Assisi. Men det er likevel fullt mulig å finne roen i denne fantastisk vakre byen, enten du bare blir en natt, eller har mulighet til å stoppe opp litt lenger!

Alle foto: Hotellet

På The Pig kommer rommene i tre størrelser, alle med høy hyggefaktor. Men det er maten du virkelig vil huske.

Gulvvarme. Restaurantens gulv er belagt med mønstrede kvadratiske fliser – akkurat som med møblene er ikke to stk like. Liknende fliser finner du bl a hos Far-Far, Gamletrehus.com, Marrakech Design og Fired Earth.

Egentlig er det kanskje mer korrekt å kalle The Pig en restaurant, som tilfeldigvis også har overnattingsmuligheter. For på The Pig dreier det meste seg maten. Hotellet har en egen kjøkkenhage som skjøttes med nennsom hånd av en dedikert gartner, i nært samarbeid med hotellets kokk, James Golding, som har jobbet på kjente restauranter som J Sheekey i London og Soho House i New York.

Herskapelig fasade. Ok, så er det kanskje ikke helt Downton Abbey-størrelse over The Pig, men bygningen symboliserer klart det gode, britiske liv på landet. Huset ble bygget på 1700-tallet, og var en gang eid av den britiske dronningmorens onkel.

Det var en erfaren hotellmann som fikk lokket James til The Pig. På midten av 90-tallet etablerte Robin Hutson hotellgruppen Hotel du Vin, fordi han så en åpning i markedet for personlige og unikt innredete boutiquehoteller i større byer. Han kjøpte opp gamle bygninger, hans kone Judy sto for oppussing og interiør og en suksess ble skapt. Syv hoteller senere, i 2004, solgte han gruppen. Men hotellivet fristet fremdeles, nå i mer landlige omgivelser. I dag har han igjen flere små hoteller, men det er The Pig som kanskje først og fremst har fått mye og positiv oppmerksomhet. Det på grunn av denne ganske så spektakulære inngjerdete kjøkkenhagen, som gir begrepet kortreist mat ny mening. Gå ikke glipp av muligheten til å en guidet omvisning i hagen; det gartneren viser deg, ender mest sannsynlig opp på tallerken din til lunsj. Hotellet tilbyr også guidede turer i den omkringliggende New Forest-skogen eller til sjøen, der du kan være med på å sanke inn alt fra ville bær og nøtter til tang og skalldyr. Ganske tilfredsstillende egentlig, å kunne være med å høste sin egen mat, men slippe å lage den …

Griseflaks. Innehaverne av The Pig synes at griser i grunn er ålreite dyr, og at de skal leve et fritt og godt liv den stund de er på jorden.

Rommene er behagelige og klassisk innredet. Hotellet selv kaller stilen sin for shabby chic, men vær ikke redd, dette er en ganske annen stil enn det veldig hvite, søte og slitte som har preget mange norske interiører det siste tiåret. Her snakker vi klassisk britisk stil, med fløyel, blomstrete tekstiler og dype og myke stoler og sofaer. Det er Robins kone Judy, som har hovedansvaret for interiøret også her, og hun har

lekt seg frem til en laidback og personlig miks av stiler. Ti av de til sammen 26 rommene ligger i den ombygde stallen, der mange av originaldetaljene er bevart, blant annet båsinndelingen. Lukten er dog vekk for lenge siden!

Fargepaletten på soverommene går i dempede blågrønne toner, og kalkaktig grått. Fokus er på komfort, og til tross for et massivt møbel av en seng, blir hovedinntrykket innbydende og beroligende.
Badekar med løveføtter og trepersienner i vinduet er typisk britisk. Flisene er såkalte metrofliser. I Norge er det nok mer vanlig, men det kan være lekkert med både malte og flislagte flater. Sjekk imidlertid våtromsnormen, for råd om hvor det er best å gå for fliser!

Befinner vi oss egentlig i en Jane Austen-roman? Blank fløyel, matt blomstring og en enkel pute skaper avslappet stemning mot den røffe veggen.

Hotellets bar er klassisk og erkeengelsk, her er dype skinnstoler, akkurat passe slitne sofaer og et stort utvalg drikkevarer. Glasshyllene i vinduene blir et vakkert utstillingssted for de ulike glassene.

Overalt finner du urter og grønne planter som minner deg om hotelleiernes fremste lidenskap; mat. En fjerdedel av alt som serveres i restauranten stammer fra kjøkkenhagen, resten kommer fra gårder og leverandører i området som jobber ut fra miljøvennlige og bærekraftige prinsipper. Men maten er like upretensiøs som omgivelsene den serveres i; en viktoriansk vinterhage innredet med ulike stoler og bord, og med et fargerikt flisgulv, der ikke én flis er lik en annen. Hotellet har allerede fått en avlegger i Southampton, som ligger en halvtimes kjøretur unna; The Pig in the Wall. Og i løpet av året åpner The Pig on the Beach, i Dorset.

Restauranten ligger i en viktoriansk vinterhage, der grønne planter, trær og urter blir en naturlig del av interiøret. Ulike bord, stoler, bestikk og glass gjør rommet upretensiøst, men likevel ikke rotete. Så fremt det er mulig brukes lokale råvarer, og en fjerdedel av alt som brukes på kjøkkenet er dyrket i hotellets egen kjøkkenhage.Det gamle potteskuret er blitt sparom, der du kan velge mellom ulike massasjer. Produktene fra Bamford er organiske og miljøvennlige.

Dobbeltrom fra NOK 1000 pr natt, hotellet har ofte pakketilbud.

Da jeg nylig var i Stockholm tok en god venn meg med på restauranten Bar Central på Söder i Stockholm, hvor jeg spiste jeg den mest fantastiske hjortecarpaccioen jeg noen gang har spist! Men det var ikke bare maten som la seg på minnet. Interiøret som er signert designbyrået Uglycute hadde også sterk personlighet. Trefiberplater kantet med messing, grønne vegger og tak, flislagde gulv og ganske enkle møbler ga restauranten et retropreg som likevel ikke ble for anstrengt.

Designbyrået har forestilt seg en restaurant på en jernbanestasjon et eller annet sted i sentral-Europa. Maten som serveres har sine

røtter nettopp i det sentraleuropeiske, Ungarn, Bavaria, Balkan … – fantastisk kjøtt, gode råvarer og deilige smaker. Og som sagt: En helt himmelsk carpaccio. Restauranten åpnet i 2011.

Vin eller øl – ja takk, begge deler. Mye tyske og østerrikske viner, og god tysk og tsjekkisk øl.

Hyggelig å henge i baren mens man venter på bordet. Barstolene heter Staple og er designet av Lasse Stensö, de produseres av Woodstockholm. Gulvet er inspirert av Chrysler-bygningen i New York.

Fiberplater sees jo på som et ganske “billig” materiale, men har en gyllen varme som løftes av messingen.

Alle foto: Idha Lindhag.

Det begynner å bli en stund siden Lynni Treekrem sang om å “færra til Mexico”. Men i 2012 trenger du ikke dra lenger enn til London for å bli med på den meksikanske festen. Det startet på vårparten, da baren og restauranten La Bodega Negra, åpnet i Soho. La Bodega Negra er søsterestauranten til La Esquina i New York, og byr på fantastiske cocktails og god, enkel mat. Du går inn i restauranten gjennom det som ser ut som inngangen til en sex-butikk, men tro meg: Når du er vel inne er maten og stemningen vel verdt turen!

Nå hiver to unge utelivsbaroner seg på trenden og åpner Tonteria, en klubb kombinert med spisested som spås å bli den nye hotte hangouten i Chelsea. En av mennene, Guy Pelly, er omgangsvenn med både prins William og prins Harry, og har tidligere stått bak klubber som Mahiki og Whisky Mist. Gjør du et kjapt google-søk på dem dukker det raskt opp bilder av unge kongelige som mer eller mindre ramler ut dørene.
Vi vet jo at interiørtrendene ofte starter i hotell- og utelivsbransjen – så hva betyr dette? At vi snart dekorerer hjemmene våre som en meksikansk bodega? Hm. Inntil videre kan du nyte din taco på fredagskveldene og vite at du er “right on trend”!

La Bodega Negra er både restaurant og café, og ligger i Soho i London.

Ikke la deg skremme av hvordan inngangen ser ut, inne er det som en lun meksikansk kjeller, og stemningen er høy! Maten er enkel og god, og kleskoden streng: “Strictly no ties for men, and no business attire for women”.

Ville du kjøpt en taco av disse gutta? Marc Burton og Guy Pelly åpner i disse dager utestedet Tonteria i London. (bilde via Vanity Fair)

Interiøret på Tonteria. Vi aner at nye muligheter åpner seg på interiørfronten, også i hjemmene. Kan dog være en utfordring å komme seg ut av hengestolene etter et par margaritas …

Er du på vei til New York (som jeg har lagt merke til at mange er etter at Norwegian la ut rimelige billetter), så anbefales en tur på La Esquina.

Det begynner å bli noen år siden restauranten Bistrotheque åpnet i Hackney i London, og jeg tipper at taxisjåfører i dag ikke lenger kvier seg for å kjøre deg dit, slik jeg opplevde første gang jeg var der i 2006. Stedet er fremdeles verdt turen, og nylig ble stedet pusset opp. Men skal du snart til London synes

jeg du heller skal sjekke ut Bistrotheque-eiernes nye restaurant, Shrimpy´s, som åpnet for et par måneder siden i The King´s Cross Filling Station, en tidligere gammel og nedslitt bensinstasjon som ligger langs Regents Canal. Det er arkitektfirmaet Carmody Groarke som står bak arkitekturen og interiøret. Planen er at Shrimpy´s kun skal ligge der i to år, en slags forlenget variant av en pop-up restaurant med andre ord. Ryktene sier at vinen serveres i supersjarmerende pingvin-mugger, som veldig mange har lyst til å ta med hjem …

Vakkert langs kanalen …

Restauranten er bygget inn i den gamle

bensinkiosken.

Enkelt interiør, med plass til 60. Menyen er såkalt cal-mexican, som for de uinnvidde kan beskrives som en litt sunnere California-versjon av det meksikanske kjøkken. Bestill bord! Det er mulig å komme uten å reservere, men da må du som regel sitte i baren.

Alle foto: Carmody Groarke